- 1/1
Narve Fulsås er professor II ved Nynorsk kultursentrum og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø er aktuell med boka «Norsk litteratur i Nazi-Tyskland. Forfattarar, forleggjarar og agentar under det nasjonalsosialistiske kulturregimet». Maria Fet / Nynorsk kultursentrum
Historikar Narve Fulsås er professor II ved Nynorsk kultursentrum og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø, og han har gitt ut ei rekkje vitskaplege og populærvitskaplege artiklar og bøker. Fulsås deltek for tida i forskingsprosjektet «Made abroad: Producing Norwegian World Literature in a Time of Rupture 1900–1950».
– Prosjektet har gjeve meg høve til å følgje opp arbeid eg tidlegare har gjort om det internasjonale gjennombrotet til Henrik Ibsen og andre skandinaviske forfattarar i slutten av 1800-talet. I den nye boka står mellom andre Olav Duun, Olav Gullvåg og Tarjei Vesaas sentralt, fortel Narve Fulsås.
På 1800-talet var Tyskland hovudvegen til verda for norske forfattarar, noko som heldt fram inn i det neste hundreåret. Men så kom den andre verdskrigen. Utgivingane av norsk litteratur i Tyskland heldt fram, og norsk litteratur var faktisk den største omsette litteraturen i Tyskland under den andre verdskrigen. Bak bestseljarane Knut Hamsun og Trygve Gulbranssen var det over hundre norske forfattarar som blei eller prøvde å bli publiserte på tysk i åra 1933–1944. Få av dei var nazistar, og nesten ingen snakka om det etterpå.
Boka kjem for sal frå 24. september. Boka har òg open tilgang og vil vere tilgjengeleg på scup.com.
Frå bokomtala til forlaget:
To sentrale formidlarar var advokaten Eilif Moe på Lillehammer og den tyske forlagsmannen og seinare flyktningen Max Tau. Dei er mellom dei første norske litterære agentane, men verksemda deira har vore nesten ukjent. Arkivet etter Det litterære byrå, som det blei kalla, gjer det mogleg å studere korleis norske forfattarar såg på tysk publisering, kva som motiverte dei og kva samarbeidet med tyske forleggjarar og nasjonalsosialistiske kulturstyresmakter innebar. I eit transnasjonalt, tysk-norsk perspektiv får vi ein slåande kontrast mellom motstand mot okkupasjon og nazifisering heime og vilje til å samarbeide med det nazistiske litteratursystemet ute. Det ideelle argumentet for å handle med Tyskland var å forsyne ikkje-nazistiske forleggjarar og lesarar med god omsetjingslitteratur. Men det var alltid følgt av økonomiske omsyn, og utsiktene til sal og inntekter kom ofte til å vege opp for politiske og moralske motførestillingar.